Den offisielle statistikken til Statistisk sentralbyrå er basert på ulykkestall fra politiet.

Den den omfatter færre enn 40 prosent av de som blir alvorlig skadet og som får behandling i helsetjenesten. (FHI)

Så det finnes store mørketall.

Flere steder i helsevesenet rapporteres det inn tall som ikke teller med i ulykkestall fra politiet. Som for eksempel hos Nasjonalt traumeregister og skadelegevakter.

Tall fra traumeregisteret viser en 35 prosent økning i alvorlige elsparkesykkelulykker på ett år, fra 2024 til 2025.

Antallet økte fra 214 til 288 personer på elsparkesykkel, opplyser Torstein Schrøder- Aasen. Han er faglig leder i Nasjonalt traumeregister.

– 160 av de 288 traumepasientene hadde hodeskader. Det er en andel på 56 prosent. Det er en veldig høy andel. Til sammenligning har MC-traumepasienter hodeskader i 15 prosent av tilfellene, sier Schrøder- Aasen.

Ifølge SSB mistet 106 personer livet og 645 ble hardt skadd i trafikken i fjor. Det var 19 flere drepte og en tydelig økning på 67 flere hardt skadde enn året før.

I deres statistikk går det fram at det i 2025 omkom to elsparkesyklister i trafikken. Og 34 ble hardt skadde.

Dette er langt lavere tall for elsparkesyklister enn det traumeregisterets tall viser.

Tall NRK har fått fra Oslo skadelegevakt viser også en stor økning i antall skader i fjor. Nær en dobling i antall elsparkesykkelskader fra 2024 til 2025. En økning fra 765 skader til 1534.

– Ja, og det er ikke Voi som representerer dem. Våre tall viser en nedgang, sier Øistein Sundelin, kommunikasjonssjef i Voi.

– Hvis man ser på modellene vi hadde på gatene for fire til seks år siden, og de modellene vi har ute i dag, så er det et hav av forskjell i stabilitet, sikkerhet, ytelse.

Sundelin er overbevist om at det vil bli fall i ulykkesstatistikken.

På vanlig sykkel registreres nesten 700 ulykker i året hos traumeregisteret de senere år. Av disse er 150 til 180 ulykker med alvorlige personskader, opplyser Schrøder-Aasen.

Menn er overrepresentert blant sykkelskadde. Men særlig kvinner og menn i 45 til 65 års alderen utgjør en høyere andel av de skadde.

Generalsekretær i Syklistforeningen, Eline Oftedal mener det er viktig å kartlegge sykkelulykker bedre for å lære hvordan de kan unngås.

– Hva tenker du om høye mørketall sykkelulykker?

– Rundt 70 prosent av ulykkene er eneulykker. Å vite hvordan de skjer er viktig for å lage sykkelinfrastruktur som reduserer ulykker, sier Oftedal.

Guro Ranes, avdelingsdirektør trafikksikkerhet i Statens vegvesen bekrefter at det er en utfordring at mange sykkelulykker ikke rapporteres til politiet. Særlig eneulykker der syklisten velter eller kjører av vegen uten at andre er involvert.

– Manglende kunnskap om både omfang og ulykkes- og skademekanismer kan føre til at sykkelulykker får for liten oppmerksomhet og prioritering, og at det velges feil tiltak, sier Ranes.

Skadene i disse ulykkene blir ofte registrert i ulike deler av helsevesenet, selv om de ikke registreres hos politiet.

Det jobbes for å bedre rapportering og tilgjengeliggjøre disse dataene, blant annet i Fyrtårnprosjektet, men det er fortsatt en vei å gå, ifølge Ranes.

Når et uttalt mål er at flere skal velge vekk bilen og velge andre fremkomstmidler øker faren for flere drepte myke trafikanter.

– Når flere sykler og går uten at vi fullt ut klarer å redusere risikoen tilsvarende, vil det bli flere drepte syklister, sier Guro Ranes i Vegvesenet.

Syklistforeningen mener myndighetene i tillegg gjøre en for dårlig jobb i forhold til å lage trygge sammenhengende sykkelveier.

– Ja, er svaret. Det bygges mye sykkelvei, men det finnes ingen sammenhengende ruter. I ethvert kryss stopper det opp. Også mange andre steder er det laget litt her og litt der. Sykkelveier må bygges som vi bygger bilveier eller togstrekninger, sier Oftedal.

Sykkeltraseer bør også legges vekk fra biltrafikk. Og det ikke en god løsning at gående og syklister deler plass på fortau avrunder hun.