Noen ganger oppstår de beste idéene ved rene tilfeldigheter – eller ved hjelp av litt strømsparing og noen streifsporer.

– Da halogenlampene i gruven ble erstattet med ledlys, begynte det uventet å spire i krokene, sier prosjektutvikler Ludvig Hansen Lier i Franzefoss.

I stedet for å luke bort nykomlingene, bestemte de seg heller for å se hvor mye moro de kunne få ut av de nye vekstene.

Inne i den gamle kalkgruven i Sandvika i Bærum holder temperaturen seg på stabile syv grader året rundt.

Arbeidsdagen starter tre hundre meter innover i fjellet.

En nedlagt kalkgruve er en uvanlig arbeidsplass, særlig når det er urtedyrking som står på agendaen.

– Den største fordelen med å dyrke urter her, er at miljøet er så godt isolert, forteller daglig leder Rafik Halabi i Gruvegrønt.

Halabi forteller at det føltes merkelig i begynnelsen, men at han nå er så vant til det at han knapt tenker over det lenger.

– De ansatte oppholder seg i gruvene i maksimalt fire timer hver dag før de må ut og se sollys igjen, sier han.

Urtene fra gruven selges i hovedsak direkte til kokker på ulike restauranter, hvor de ofte brukes som pynt og smakshever på tallerkenen.

Kundelisten har etter hvert blitt såpass lang at det ikke er usannsynlig at du som leser dette allerede har spist urter dyrket under jorden.

Selve dyrkingen starter på helt vanlig måte, slik man gjør ellers i landbruket.

– Frøene legges først i mørket med tilgang på vann frem til de begynner å spire, sier Halabi.

Når spiringen har startet, plasseres de under kunstig lys.

Derfra tar det gjerne en til to uker før plantene er ferdig utvokst og klar til å leveres ut til restaurantene.

Halabi mener gruveurtne smaker bedre enn urter fra tradisjonell dyrking.

– Hovedgrunnen til dette er et spesialtilpasset lysspekter som fremhever smakskomponentene i plantene, sier han.

Inne i gruven er stemningen rolig. Arbeiderne beskriver det som en god arbeidsplass, et sted hvor de bare kan roe ned og passe på plantene.

For Tanja Høglund, som startet for bare to uker siden, har overgangen til gruvelivet vært spesiell.

– Det er litt rart å komme ut i dagslyset igjen etter mange timer her inne. Det stikker nesten litt i øynene, ler Høglund

– Men alt i alt er det en veldig chill jobb, legger hun til.

Så fort dagens urter er stelt og forberedt, rettes blikket fremover.

Arbeidet i gruven stopper sjeldent opp, og gjengen jobber seg jevnt og trutt videre mot de neste dagenes avlinger.