I Brøset barnehage i Trondheim lager de tomatsuppen fra bunnen av.

Etter interesse fra foreldre og ansatte har de gått inn for å gi barna mest mulig ren, kortreist og hjemmelaget mat. Men det kommer med noen utfordringer.

– Min teori er at ultraprosessert smaker likt hver gang. Det er rett oppi gata til barn. De liker å gjenkjenne ting, sier Malin Carlsen.

Derfor har de ansatte en lur plan for å gi barna kjente smaker. De sørger for at suppa lages likt hver gang og blir servert jevnlig gjennom hele semesteret.

Også påleggstypene rulleres gjennom uka, sånn at barna må smake på forskjellige ting.

Men den klassiske gule leverposteien og den blå skinkeosten er vekk.

– Den var de veldig glad i, forteller Carlsen om tubeosten.

Ultraprosessert grovbrød får de fortsatt, men bare når det blir tomt for hjemmebakt brød.

– Jeg tenker at det metter mer. Det får jeg høre fra de andre ansatte også. Det holder lenger på en måte på, sier Carlsen.

Mens Brøset barnehage har funnet en middelvei, har andre barnehager gått mye lenger.

Enkelte private barnehager markedsfører seg med at de kutter ultraprosessert mat eller er helt fri for det. Som Sukkerspinn barnehage i Bærum. De lager selv pålegg som prim og leverpostei.

– Dette er styrt av oss og ikke foreldrene, men mange velger jo oss fordi vi har fokus på dette, sier daglig leder Charlotte Filberg-Kaspersen.

En gjennomgang gjort av NRK, viser at både private og kommunale barnehager over hele landet følger trenden.

Medieoppslag viser at mange baker egne brød og bytter ut posesupper og pålegg. Enkelte har byttet margarin med smør.

Men helsemyndighetene mener man ikke bør se seg blind på om maten er ultraprosessert eller ikke. Flere av matvarene som nå velges bort, er direkte anbefalt av Helsedirektoratet selv.

Både de industrielle grovbrødene og mange av påleggene barnehagene dropper, er anbefalt enten gjennom Nøkkelhullsmerket eller i Helsedirektoratets egen oversikt over bra mat i barnehagen.

– Det er positivt at barnehager er opptatt av å servere sunn mat. Samtidig er det viktig å være klar over at begrepet «ultraprosessert mat» ikke kategorisk skiller mellom sunn og usunn mat, selv om det ofte er overlapp, sier Eva Rustad de Brisis i Helsedirektoratet.

– Om et matvarebytte er positivt for helsa, kommer helt an på hva man tar bort og hva man erstatter det med.

Ifølge Helsedirektoratet er det ingenting som gjør ultraprosessert mat «iboende usunn». I fjorårets kåring av sunnere produkter ga helseministeren andrepremien til de omdiskuterte tubeostene.

– Pålegg som tubeost er et vanlig pålegg som er helt greit alternativ i barnehagen sammen med et utvalg av andre typer pålegg, men de fleste tubeoster inneholder en god del salt, sier de Brisis.

Helsedirektoratet trekker frem flere ultraprosesserte matvarer som de mener kan være en del av et sunt kosthold:

• Knekkebrød, grovbrød og wraps
• Posesupper og grønnsakbaserte sauser
• Soya- og havredrikker
• Frokostblandinger
• Fiskepinner/-kaker
• Yoghurter med mindre enn 4 prosent tilsatt sukker

Helsedirektoratet anbefaler å velge de nøkkelhullsmerkede variantene.

Nesten alle påleggene direktoratet anbefaler til daglig bruk for barnehagebarn, er å finne på lista over ultraprosessert mat.

– Mye av pålegget som anbefales og tilbys i barnehagene er ultraprosessert, men det finnes også bedre renvare-alternativer til de fleste av de ultraprosesserte variantene, sier Stine P. Svarthe.

Som kursholder og forfatter hjelper hun foreldre og barnehager med å bytte til det hun mener er bedre alternativer. Hun har selv bakgrunn som ernæringsansvarlig i en barnehage.

– Vår anbefaling ville være å bytte fra ultraprosesserte alternativer til renvare der det finnes.

Helt konkret foreslår Svarthe å bytte fra makrell i tomat på tube til makrell i tomat i stor boks. Da blir det mer fisk, færre tilsetningsstoffer, mindre sukker og bedre kilopris, sier hun.

Men naturlige og rene matvarer er ikke alltid det beste heller, ifølge helsemyndighetene. Honning, spekeskinke og meierismør er alle regnet som «rent» pålegg som helsemyndighetene av ulike grunner fraråder barn å spise.

Derimot anbefaler de ultraprosessert margarin for å unngå mettet fett. Og prosesseringsgrad blir ikke nevnt i kostholdsrådene i det hele tatt.

– Vi opplever at foreldre er forvirret. Mange har et ønske om å begrense ultraprosessert mat og kunne trengt et slikt råd, sier Svarthe.

Eva Rustad de Brisis i Helsedirektoratet mener på sin side at dagens råd til barnehager og foreldre er gode nok som de er:

– Dersom barnehagene følger kostrådene og retningslinjen for mat og måltider i barnehagen, får de hjelp til å skille på hva slags mat som er bra eller dårlig for helsa, inkludert den maten som kalles ultraprosessert som ikke er bra for oss.

Blir brødet sunnere av å bakes hjemme? Vi blir med på bakingen for å se:

– Det viktige skillet går mellom grovt og fint brød, ikke mellom ultraprosessert og ikke-ultraprosessert brød. Grovbrød kan være klassifisert som ultraprosessert, mens loff ikke er det, sier de Brisis.

Hun sier Helsedirektoratet alltid anbefaler grovt brød fremfor loff, fordi det gir fiber, vitaminer og mineraler som er viktige for helsen.

Dette synet møter motbør fra Stine P. Svarthe. Hun mener brød hverken trenger sukker eller tilsetningsstoffer, og anbefaler butikkbrødene som ikke har det.

– Vi må se på helheten, og ikke bare salt, sukker og mettet fett, for å vurdere kvaliteten på matvaren, sier Svarthe.

Ernæringsbiolog Marit Kolby ved Oslo Nye Høyskole mener «sunn ultraprosessert mat» er villedende. Hun mener de mest prosesserte matvarene alltid vil være ernæringsmessig dårligere enn de mindre prosesserte.

– Jo mer av kostholdet som utgjøres av omfattende prosesserte industriprodukter, dess mer øker risiko for helseproblemer knyttet til alle organsystemer i kroppen, sier Kolby.

I fjor var Kolby med på å skrive en av artiklene i en innflytelsesrik artikkelserie i The Lancet. Der advarer forskerne om at matindustriens profittjag med ultraprosessert mat er en alvorlig helsetrussel.

– Selve ultraprosesseringen innebærer ofte at matens opprinnelige struktur og mange av dens naturlige egenskaper endres eller går tapt, sier Kolby.

Hun mener Helsedirektoratet har kommunisert altfor dårlig om hvor viktig det er med råvarebasert mat.

– Det har vært en gedigen tabbe av dem.

Forskerne jobber på spreng for å finne ut hva det er med industriell mat som påvirker helsa:

Kristin Fjære ved OsloMet har forsket på mat i barnehager.

– Jeg tror det er svært viktig å fokusere på alt det bra som kan serveres og ikke kategorisere noen matvarer som «farlige», slik som for eksempel leverpostei og smøreost kan bli.

Hun mener det må bli mindre støy rundt barnehagematen.

Så lenge barnehagene følger rådene fra Helsedirektoratet, blir kostholdet rikt på frukt og grønt, påpeker hun.

Tilbake i Brøset barnehage er skinkeosten byttet ut med laksepostei og fiskepudding til lunsj.

Likevel er utfordringene med å unngå ultraprosessert mat tydelige. De serverer fortsatt makrell i tomat – den ultraprosesserte varianten på tube.

En titt på innholdsfortegnelsen til lakseposteien og fiskepuddingen bekrefter at også disse havner i kategorien ultraprosessert.

Dermed består lunsjen i praksis fortsatt av ultraprosessert mat, med unntak av grønnsakene og det hjemmebakte brødet.

– Vi kan ikke ha et helt rent ultraprosessertfritt matmiljø. Det lar seg ikke gjøre, rett og slett, sier Malin Carlsen.

Hun påpeker at det ikke er praktisk mulig å sette av tid til å lage all maten selv uten at det går ut over verdifull tid sammen med barna.

Uten formell ernæringskompetanse på huset, sier hun barnehagen er helt avhengig av rådene fra Helsedirektoratet.

– De polariserende meningene om kosthold, gjør at man må lande i noe som er godt nok, sier Carlsen.