Er du, eller skal du være lærling i nær framtid? Da har forskere fra NTNU i Trondheim noen gode råd på veien.

De har nemlig sett på hva som skal til for å lykkes best mulig.

Resultatene viser blant annet at lærlinger i private, uavhengige bedrifter stryker oftere på fagprøven. De bytter i tillegg oftere kontrakter og fullfører sjeldnere sammenlignet med dem som har kontrakt gjennom et opplæringskontor.

– Vi fant en overraskende stor ulempe for lærlinger som ikke var knyttet til et opplæringskontor. Vi ser også store forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene.

Det sier Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Thea Tronstad er 22 år gammel, og har opplevd fordelene med å ha et opplæringskontor i ryggen.

Da hun skulle bestemme seg for veien videre etter ungdomsskolen, var hun i tvil. Som liten hadde Thea vokst opp med å få svinge både hammeren og skrumaskinen sammen med pappaen. Hun likte å bygge forskjellige ting.

Og drømmen var egentlig å bli tømrer. Men da valget skulle tas, var det plutselig ikke like enkelt.

– Når man er 15–16 år og skal søke linje, ble det uaktuelt å søke bygg- og anlegg. Jeg syntes det var skummelt å søke på en linje som var såpass mannsdominert. Så da ble det helse- og oppvekst, sier 22-åringen.

Men da praksisen i faget startet, kjente hun at det ble feil. Thea valgte å ikke fullføre.

Den nye studien baserer seg på data fra lærlingkontrakter og utdanning fra drøyt 8000 personer i Trøndelag.

De fleste lærekontrakter finner man i bygg- og anleggsnæringen. Deretter kommer helse- og oppvekstfag. Menn dominerer i bygg, elektro og industri. Kvinner er mest representert innen helse.

Dataene i undersøkelsen er fra 2018–2023. Fordi de også omfatter lærlinger i uavhengige bedrifter, har forskerne kunnet sammenligne de to gruppene.

Resultatene viser at blant lærlinger som har hatt avtaler med uavhengige, private firmaer, så ender 37 prosent opp uten fagbrev.

Mange av disse bytter til en annen bedrift i etterkant. Da gjerne til en som er knyttet opp mot et opplæringskontor.

Deretter fullfører de på lik linje med dem som startet direkte hos opplæringskontoret.

Gunnar Børøsund jobber for at bedrifter i byggebransjen skal være best mulig skikket til å ta imot lærlinger.

– Jobben vår er å kurse instruktørene og de som skal ha med seg lærlingene. Og gjøre dem forberedt på hva de kan forvente.

– Hva er det viktig at en bedrift er god på for at lærlingen skal lykkes?

– Måten bedriften tar imot lærlingen på, betyr mye. Og at bedriften er tydelig fra start på hvilke forventninger de har, forklarer Børøsund.

Han sier at det å ha tro på at lærlingen kanskje kan mer enn det vedkommende tør å vise i starten, er viktig. At man legger til rette for å inkludere dem i arbeidet.

Børøsund sier det finnes bedrifter som ikke er knyttet opp til opplæringskontor, men som likevel er gode på det de gjør.

– Men da er det ikke en tredjepart der som kan bistå dersom det oppstår utfordringer.

Ifølge forskerne bak studien, er disse uavhengige bedriftene ofte relativt små, og har få lærlinger.

For Thea Tronstad ble det avgjørende å ha en god rådgiver på videregående skole. For da valget om helsefag ble feil, fikk hun hjelp til å finne noe nytt.

Da ble også BYGGOPP en viktig støttespiller.

De sørget for at hun fikk prøve seg i praksis i bygg- og anleggsbransjen. Etter at Thea hadde tatt noen kurs for å komme i gang, fikk hun starte i praksis hos Veidekke. Og dersom praksisperioden på tre uker gikk bra, kunne hun fortsette som lærling.

Dette var i september i 2022.

– Nå er jeg to til tre måneder unna å ta fagprøven. Jeg kommer til å fortsette i denne bransjen, og er jeg heldig så får jeg fortsette i Veidekke.

Thea Tronstad sier det å bli tatt godt imot på en ny arbeidsplass, har vært avgjørende.

– De har vært veldig imøtekommende. Man merker at de har en interesse for å lære bort, og for at du skal lykkes å få det til. Man gleder seg til å gå på jobb og møte kollegaene sine.

Studien er utført på en måte som gjør at forskerne ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhengen. Deltagerne kommer også fra et begrenset område, noe som kan være en svakhet.

Men ifølge forskerne spiller opplæringskontorene en viktig rolle.

Så om du i nær framtid skal finne deg en lærlingeplass, kan dette være lurt å tenke over, sier forsker Torberg Falch.

– Da bør du tenke på om det er et system rundt bedriften du søker deg til, som kan støtte opp om opplæringen. Dessverre er det noen bransjer som har lite tradisjon for å bruke opplæringskontor.

Men det er ikke bare dette som er grunnen til at unge ikke fullfører lærlingtiden, viser studien.

Sårbare grupper, med for eksempel lavere karakterer, har større risiko for å falle fra i læretiden. I tillegg ser man også at karakterer fra ungdomsskolen kan forutsi hvor godt lærlingene vil gjøre det i arbeidslivet, forklarer Falch.

Gunnar Børøsund sier det er mange ulike grunner til at ungdommer ikke kommer i mål med utdanningen.

– En av tingene er rett og slett feil yrkesvalg. Det var kanskje ikke dette yrket de skulle inn i likevel. Og andre tilfeller kan være vanskeligheter med å takle arbeidslivet. De er kanskje ikke godt nok forberedt på hva det er som møter dem.

Thea Tronstad er snart i mål med tida som lærling, og vet hva som er viktig.

– Være nysgjerrig og heller spørre en gang for mye. Være interessert og gjøre sitt beste.

Hun er heller ikke ukjent med hvordan det er å være skolelei etter ungdomsskolen.

– Jeg var veldig rastløs da jeg satt på skolebenken, og slet med å følge med.

Men heldigvis er det mulig å lære seg teorien underveis i praksisperioden.

– Jeg har tatt en eksamen i tømrerteori ved siden av, som man må ha. Man må ikke gå to år skole først. Men heller ha 4 år i læra. Det er mange som lærer bedre sånn òg.