Hver gang Pisa-resultatene faller, kommer de samme forslagene om mindre skjerm, flere timer i lesing og regning og en lengsel tilbake til skolen vi en gang hadde. Hva om skolen er i ferd med å møte den nye generasjonen med utdaterte løsninger fra en annen tid?

Dagens elever er som aliens for oss voksne.

Ikke fordi de er fundamentalt annerledes mennesker, men fordi de vokser opp i et informasjonsmiljø som ingen tidligere generasjoner har erfart. Utfordringen er ikke lenger mangel på informasjon, men for mye informasjon, og det blir vanskelig å holde fokus. Da blir evnen til å regulere stress og rette oppmerksomheten mot én oppgave av gangen like grunnleggende som lesing og regning.

Angst og bekymringer påvirker ikke bare trivsel og psykisk helse. Det påvirker evnen til å lære.

Når arbeidslivet bruker teknikker for stressmestring og konsentrasjon, hvorfor er det fortsatt fremmed å bruke fem minutter på mindfulness før en lesestund eller matteprøve?

Barn og unge vokser opp i en virkelighet som skiller seg grunnleggende fra den verdenen mange av dagens skolemodeller ble utviklet for. Oppmerksomhet er mangelvare. NOU 2026:10 Fellesskolen advarer mot det forskerne kaller «kognitiv overgivelse» og «kognitiv gjeld», og risikoen for at vi gradvis overlater tenkningen til teknologien. Da blir evnen til å tenke selv viktigere enn noensinne.

Vi kommer ikke tilbake til en skole uten skjermer, kunstig intelligens eller digitale verktøy. Barn og unge skal leve og arbeide i et samfunn der denne teknologien er en naturlig del av hverdagen. Oppgaven er derfor ikke å skru klokken tilbake, men å lære elevene å bruke teknologien uten å overlate tenkningen til den.

Det betyr at vi trenger en bredere diskusjon om hva skolen skal utvikle, og også om hvilke ferdigheter og vaner som må bygges i samspillet mellom skole og hjem.

I Kompetanseforum Akershus diskuteres ofte betydningen av sosiale og emosjonelle ferdigheter. Ikke fordi de er hyggelige tillegg til fagene, men fordi de er en forutsetning for læring. Konsentrasjon, nysgjerrighet, selvregulering og relasjonskompetanse.

Ingen av disse ferdighetene oppstår plutselig i ungdomsskolen. Derfor må vi også tenke nytt om hva vi mener med tidlig innsats.

PISA-tallene kan være et symptom på at skolen er designet for en elevgruppe og et samfunn som ikke lenger finnes. Vi må konstruere skolen for den typen mennesker som faktisk går der i dag.

Kronikkforatteren er vara i Moss kommunestyre for Høyre

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg.Retningslinjene finner du her.