De nye PISA-tallene er alarmerende. 34 prosent av norske 15-åringer ligger under det OECD regner som et grunnleggende nivå i lesing. I matematikk gjelder det 38 prosent.

Nå kommer forslagene vi kjenner: mindre skjerm, mer lesing, mer disiplin og mer lærerautoritet.

Mye av dette kan være riktig. Jeg holder det for svært sannsynlig at en planløs innføring av nettbrett og skjermer kan ha bidratt til problemene.

Smarttelefoner, sosiale medier og video har samtidig forandret hvordan barn underholder seg og tar til seg informasjon, langt utenfor skolens kontroll.

Men det følger ikke av dette at løsningen er å skru skolen tilbake til 1985. Verden lar seg ikke stille tilbake.

Elevene skal leve og arbeide i 2040- og 2050-årene. Og akkurat nå skjer det noe langt mer grunnleggende enn at YouTube og TikTok har erstattet bøkene på barnerommet. De har fått tilgang til helt nye måter å tilegne seg kunnskap på.

De kan gå i dialog med en KI som forklarer akkurat det de ikke forstår – og som på sekunder kan lage en ny forklaring, en oppsummering, en illustrasjon, en presentasjon, en video eller sågar en podkast tilpasset det eleven forsøker å lære.

Eleven er ikke lenger begrenset til lærerens forklaring, lærebokens fremstilling eller den YouTube-videoen noen tilfeldigvis har laget. Undervisningsmaterialet kan skapes der og da, rundt elevens eget kunnskapshull.

Dette er ikke skolen i 2030. Slik lærer mine elever i dag.

Vi har lenge visst at individuell faglig veiledning kan gi langt bedre læring enn klasseundervisning.

Problemet har vært økonomien: Vi kan ikke ansette én lærer per elev. Nå kan den begrensningen være i ferd med å forsvinne. Læreren er 1 til 25. KI-veilederen kan være 1 til 1.

Dette er noe helt annet enn å gi eleven et nettbrett. Det er individuell undervisning som tidligere har vært forbeholdt dem som har råd til den.

Estland har allerede begynt å prøve dette ut. Gjennom det nasjonale AI Leap-programmet fikk rundt 20.000 elever ved 154 videregående skoler tilgang til en egen KI-basert læringsapplikasjon.

Den er laget for å opptre mer som en lærer enn en vanlig chatbot: stille spørsmål, hjelpe eleven med fremgangsmåten og lede frem mot egne konklusjoner.

Nå skaleres forsøket opp til hele videregående nivå og yrkesutdanningen, samtidig som grunnskolelærere trekkes inn. Over 9.000 elever ved rundt 100 skoler følges dessuten av forskere for å undersøke hva KI-bruken faktisk gjør med læringen.

I El Salvador kommer samtidig oppsiktsvekkende resultater fra 171 offentlige pilotskoler der individuell KI-veiledning inngår i en større skolereform.

1.198 elever ble testet med PISA for Schools. I lesing, matematikk og naturfag presterte de på nivå med gjennomsnittet i Tyskland og Sverige i PISA 2022 – og langt over El Salvadors eget landsgjennomsnitt.

I USA går Alpha School enda lenger. Modellen startet for rundt ti år siden med det de kalte «2 Hour Learning»: et par timer app-basert, individuelt tilpasset faglig læring om morgenen, mens resten av skoledagen brukes på praktiske oppgaver, samarbeid, entreprenørskap og andre prosjekter.

KI har etter hvert fått en sentral rolle i individualiseringen. Nå ekspanderer Alpha raskt og forventer å ha rundt 50 skoler i drift i USA i løpet av inneværende år.

I Albalab Ungdomsinnovasjon i Colombia ser jeg selv den voldsomme effekten individuell KI-læring kan ha på motivasjonen.

Vanskeligstilte ungdommer, mange med dårlige erfaringer fra offentlig skole, sitter time etter time i faglig dialog med KI mens de lærer nye ferdigheter og arbeider med konkrete teknologiprosjekter.

Ingen av disse eksemplene beviser hvordan norsk skole bør se ut. Men samlet burde de få alarmen til å gå. Vi har mer enn nok signaler til å begynne å prøve ut hva dette kan bety for norsk skole.

Hvis KI kan ta en større del av den individuelle faglige veiledningen, kan resten av skoledagen brukes annerledes. Elevene kan arbeide sammen om prosjekter, bygge og produsere, undersøke virkelige problemer og bruke det de har lært.

Læreren kan få en viktigere rolle: mindre av forelesninger for 25 elever på én gang, mer aktiv guide, mentor og prosjektleder.

Fellesskoleutvalget som leverte sin utredning for noen uker siden, hadde i oppdrag å vurdere hvordan norsk skole bør utvikles i et 20-årsperspektiv. Utvalget nevner at KI kan muliggjøre individuelle læringsløp, men følger ikke spørsmålet videre.

Det kunne begynt med det åpenbare: individuell KI-veiledning er mulig allerede i dag. Om ti eller tjue år vil teknologien etter all sannsynlighet kunne langt mer. Hva betyr det for skolen? For læreren? For 1 til 25-modellen?

Vet vi for lite til å svare, er det et argument for å prøve det ut – ikke for å la spørsmålet ligge. Det er nettopp det stadig flere land nå gjør.

Risikoen er at andre finner læringsformer som virker langt bedre, mens vi bruker de neste tjue årene på å flikke på dagens skole – eller gjenskape gårsdagens.

Fellesskoleutvalget stilte ikke disse spørsmålene. Da må noen andre gjøre det. Nå.

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg.Retningslinjene finner du her.